Blog Image

Madonnasailing

Madonnasailing

Vi følger familien Book Bratbak på deres fantastiske seiltur i båten Madonna, en First 31,7. Turen går til Gran Canaria og derfra blir det deltakelse i ARC seilasen til Karibien. Turen fortsetter i Karibien og videre nordover til USAs østkyst før ny krysning av Atlanteren på vei hjem.

Glimt fra syd-enden av Barbados

Bilder Posted on Thu, February 12, 2009 20:37:04

Vi har hatt fine dager i Carlisle Bay og Bridgetown, og har vært mye sammen med Rosea og Morten på Saga Tiba.



Oppbringelse av Kystvakten

Reisebrev Posted on Thu, February 12, 2009 20:31:58

Vi seiler mot Bridgetown for å klarere inn, det er tidlig
formiddag og Pauline har vakten. Hun får øye på en liten fiskebåt og legger
kursen godt av båten for å ikke komme i veien. Jeg blir vekket av at hun kommer
løpende ned og roper at vi har hektet oss fast i noe fiskeredskap. Jeg gnir
søvnen ut av øynene og tenker på propell, ror og vindror. Før jeg rekker å
gjøre noe som helst slipper bruket, som ser ut til å være et flytegarn, taket
og vi seiler fint videre.

En stund senere kommer det et hurtiggående mindre fartøy mot
oss som jeg raskt ser er et kystvaktfartøy. Vi blir deretter bordet av en
offiser som lurer på om vi har passert en fiksebåt og seilt på et garn. Jeg
innrømmer det, og vi blir bedt om å følge med inn til Kystvaktbasen.
Kystvaktoffiseren snakker om at vi må erstatte garnet og Pauline og jeg
forsøker å legge en strategi. Mens vi venter på fiskebåten, forteller jeg at
jeg selv er Kystvaktoffiser, har litt greie på fiskeri og viser frem
sjøveisreglene for dagsignaler for fiskefartøy, noe fiskebåten ikke førte.

Når fiskeren ankommer blir vi tatt med til et rom på land
for å ha forhandlinger. Vi går, noe uventet for fisker og Kystvakt, hardt, men
høflig ut og hevder uskyld. Samtidig er vi engstelige for hva de kan lage av
vanskeligheter for oss og innrømmer at vi traff garnet og sier oss villige til
å diskutere en deling av det ødelagte garnpanelets kostnader. Kystvaktoffiseren
ringer fiskeridirektoratet, havnemyndighetene og ”ministeriet for transport og
et eller annet”, og kommer tilbake, til fiskerens store skuffelse, med forslag
om at vi skal betale 1/3. Det tilsvarer 133 Barbados dollar. Vi synes litt synd
på fiskeren og gir han 200!

Jeg takker offiseren for en rettferdig og korrekt
saksbehandling og viser han et bilde av KV Svalbard på internett. Siden hører
jeg at Kystvakten fra Barbados driver utstrakt utvekslingsvirksomhet med
Kystvakten fra USA, Canada og Storbritannia.



Bidevind til Barbados

Reisebrev Posted on Thu, February 12, 2009 20:00:24

Det var en liten strek i regningen da vi innså at eneste
mulighet til å få visum til USA (som vi hadde glemt å ordne med før vi reiste
fra Norge) var på Barbados. Tidligere var det mulig å få 3 mnd visum på St.
Thomas, men etter at det nye ”waiver” programmet er innført i USA er ikke dette
lenger mulig. Vi forsøkte også å sjekke andre muligheter, og satte til og med
Jon og Kjetil på saken hjemme, men det var ikke mulig å få et klart svar på
hvilke andre steder enn Barbados dette kunne ordnes.

 

Barbados ligger ca 100 nautiske mil øst for Windward Islands,
som betyr ca 100 nm mot vind, strøm og sjø. Det var ikke akkurat det vi ønsket
aller mest. Etter noen dager med grubling av diverse alternativ, og et møte med
en Nederlandsk familie som kunne fortelle at visumprosessen på Barbados var en
grei affære, tok vi mot til oss å satte kursen sydøstover fra Martinique.

 

For å gjøre seilasen så lett som mulig gjorde vi følgende
tiltak: byttet fra den store genuaen til den lille (ener til firer), tømte
vanntanken, stuet alt kjøpevann til lo, ryddet dekket for langtur ”stæsj” og
flyttet det ene ankeret akter og til lo. Tiltak som hjalp oss til å gjøre unna
turen på snaut 20 timer. Vi må innrømme at vi grudde oss litt til denne
seilasen, men med 15-20 knops vind som rommet litt ble det en flott seilas der
vi igjen kunne glede oss over båtens fortreffelige seilegenskaper. Med månen
skinnende fint på nattehimmelen gleder vi oss nå til å sette kursen nordover
mot Antigua og Barabuda.

 

Barbados har tatt pent imot oss med veldig hyggelige
mennesker (som en taxi-sjåfør sa til oss en dag: ”There´s only love here…”). Vi
ligger i Charlisle Bay, like ved Bridgetown, og nyter en fin strand, noen
trivelige strandrestauranter og to vrak som ligger så grunt at det er
tilstrekkelig å snorkle for å ta dem i øyesyn. Faktisk er det mulig å penetrere
det ene uten medbrakt luft (både Emil og Edvard har vært innom vrakene).

 

Vi hadde avtale med den amerikanske ambassaden for å få
visum, og dette var en veldig grei prosess. Nå som det er i boks setter vi
kursen nordover så snart vinden roer seg noe ned. Vi forflytter oss trolig noe
langs vestkysten av Barbados før vi tar et jafs til neste øy nærmere helgen.