Blog Image

Madonnasailing

Madonnasailing

Vi følger familien Book Bratbak på deres fantastiske seiltur i båten Madonna, en First 31,7. Turen går til Gran Canaria og derfra blir det deltakelse i ARC seilasen til Karibien. Turen fortsetter i Karibien og videre nordover til USAs østkyst før ny krysning av Atlanteren på vei hjem.

The Miami Herald

Annet Posted on Tue, April 28, 2009 19:26:51

http://www.miamiherald.com/news/miami_dade/east/story/1005726.html



Vi nærmer oss Norfolk

Reisebrev Posted on Tue, April 28, 2009 19:17:10

Mye furu og myr langs disse kanalene, og som Pål sier: Det lukter O-løp! Vi nærmer oss uansett enden på ICW (og gleder oss i hvertfall over å slippe en lang og “risikofylt” runding av Cape Hatteras), og regner med å ha omtrent en dag til med motorkjøring nordover etter en overnatting ved brygga i “Coinjock”. Dette er ihvertfall et lokalt sted, og det er bare utrolig morsomt å se disse bittesmå amerikanske småstedene og komme i kontakt med menneskene som bor her. De prater i vei og det er virkelig en opplevelse å være på båttur i USA!!!



ICW og Oriental

Reisebrev Posted on Tue, April 28, 2009 19:14:18

Vi var lettet da vi kom inn på Intercoastal Waterways etter en seilas på drøyt 1 1/2 døgn fra Charleston, for værvinduene er virkelig ikke lange på denne kysten. Men seilasen var rolig, og rundingen av Cape Fear foregikk i mer eller mindre vindstille (virker som det er mer eller mindre enten stille eller kuling med motvind, lyn og tornadoer rundt her…). Vi fortsatte et stykke inn i kanalen, til “Oriental” før vi fortøyde til en gratis brygge midt i sentrum (“public” brygge, kunne ligge i 48 timer). Her fikk vi virkelig følelsen av å komme til et originalt og skikkelig lokalt utkantsted i USA. Fantastisk imøtekommende, interesserte og hyggelige mennesker; vi ble tilbudt å låne bil, ble tilbudt skyss tilbake fra butikken, barna fikk kjærligheter og kjeks fordi de var så søte og hadde så fine, blå øyne, og vi hadde i det hele tatt et superhyggelig opphold i etpar dager.

Siden Frode (Mango) har bestemt seg for å spise masse amerikanske pannekaker til frokost mens vi er i USA (og Madonna-folket ikke har noe imot det…), fant vi også et frokost-sted, og alle var mette nesten resten av dagen etter en god dose egg, bacon, pølser og pannekaker! Dagen før hadde vi vært hos den lokale fiskehandleren og kjøpt fisk og reker som ble grillet på Mango-grillen, og før vi kastet loss svippet vi innom det lokale “Farmers market” og kjøpte lokale urter, salater, brød og egg. Vi fråtser med andre ord i ferske varer, og det er en helt fantastisk luksus!

Vi begynner også å få følelsen av mer hjemlige farvann; i South Carolina var det palmer, mens i Oriental (NC) er det furu og spirende løvtrær! Men barna oppdaget en landskilpadde på en av sine “Wave-turer”, så helt hjemlig er det vel allikevel ikke. Uansett så er det deilig å se vårtegn rundt omkring!



Charleston

Reisebrev Posted on Tue, April 28, 2009 19:10:25

Både Saint Augustin (USAs eldste by) og Charleston falt vi veldig for, og vi skulle gjerne hatt mer tid begge steder. Vi begynner å merke at vi er ute av de store turistområdene i Florida, og atmosfæren er en annen her lenger nord. I Charleston dro vi på utflukt til “Yorktown”, hangarskipet som blant annet ble brukt under 2. verdenskrig, og vi fikk med oss litt av byen. Fantastisk hyggelige mennesker, pent og velstelt og virkelig koselig by!



Charleston

Reisebrev Posted on Tue, April 28, 2009 19:09:56

Både Saint Augustin (USAs eldste by) og Charleston falt vi veldig for, og vi skulle gjerne hatt mer tid begge steder. Vi begynner å merke at vi er ute av de store turistområdene i Florida, og atmosfæren er en annen her lenger nord. I Charleston dro vi på utflukt til “Yorktown”, hangarskipet som blant annet ble brukt under 2. verdenskrig, og vi fikk med oss litt av byen. Fantastisk hyggelige mennesker, pent og velstelt og virkelig koselig by!



USAs østkyst

Reisebrev Posted on Tue, April 28, 2009 19:07:24

Vi møtte igjen Mango i Fort Lauderdale, og vi holder følge langs denne lange kyststripen av USA, som forøvrig har mange fine steder og byer å vise frem i tillegg til at menneskene er super-hyggelige. Vi har det veldig fint med hyggelig selskap, selv om vi de siste to ukene har hatt mye motorkjøring både på og utenfor Intracoastal Waterways. Vi skjønte relativt raskt at værvinduene er få på denne kysten på denne tiden av året, og man må seile når det er vær til det selv om det egentlig kunne vært fint å bruke mer tid på noen av de stedene vi har vært på.

Fordelen med å gå på ICW er at barna kan gjøre lekser, og etterpå kan de besøke hverandre. Det er også stille og rolig og livet ombord er enkelt, i tillegg til at det er mye å se på. Men det tar lang tid, og vi har forlengst mistet tellingen på hvor mange broer vi har passert! Vi har også hver våre utfordringer ombord i Mango og Madonna; Mango går akkurat under de fikserte broene, mens vi med våre 1,95 m dybde har blitt vant til å se at det er 0,3 m under kjølen. 

Vi har blitt vant til å se sjøkuer (har også sett etpar vaskebjørner), som er store, ganske trege og må puste ganske ofte, og hele veien på kanalene henger det skilt om at vi må passe på å ikke kjøre på dem. De er utrydningstruet, men bestanden har visstnok tatt seg opp de siste årene. Marina smiler og ler til sjøkuer og delfiner, mens hun er livredd for hunder og fanget fisk, og katter og fugler ser ut til å være noe veldig eksentrisk…. For Emil, Edvard, Lina og Elma har waveboard blitt den nye favoritt-interessen på land, og alle fire kjører nå som bare det, også opp og ned fortauskanter og trapper (mens vi voksne håper at ingen brekker armer og bein eller slår hull i hodet…)

I skrivende stund er vi i Charleston, og båten er gjort sjøklar for en 200 nm seilas til Morehead City



Ett-års dag

Reisebrev Posted on Tue, April 28, 2009 19:02:33

11. april ble Marina 1 år! Det ble feiret med norske flagg (fra Mango), gaveåpning, bursdags-sang, kaffe til de voksne og “skyping” til bestforldre på morgenkvisten i West Palm Beach. Planen var å spise boller (med sang-bursdagslys til bursdagsbarnet) på ettermiddagen, men da vi kom frem til Jensen Beach etter en lang motordag på Intracoastal Waterways var det for grunt til at vi kom oss ut av kanalen og kunne ankre opp. Vi måtte derfor fortsette til neste ankring i Fort Pierce, så Marina fikk smake sin første bolle (med lys, og det så ut som om det var det som var mest interessant…) under motorturen på vei til Fort Pierce, alene sammen med mamma og pappa (fordi brødrene midlertidig hadde flyttet inn hos Mango)!

Bursdagskaka ble spist lenge etter at ett-åringen hadde sovnet, og resten av bollene ble effektivt fortært dagen etter!